Forskrift om nasjonal bekymring

Fastsatt av Departementet for Mentale Anliggender 7. november 2023 med hjemmel i lov 15. mai 2023 nr. 42 om bekymringsvirksomhet § 3, § 5, § 8, § 12 og § 15.

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1. Formål

Formålet med forskriften er å sikre høy kvalitet på nasjonal bekymringsvirksomhet gjennom krav til systematisering, dokumentasjon og kvalitetssikring av bekymringsprosesser.

§ 2. Virkeområde

Forskriften gjelder for: a) offentlige organer som utøver bekymringsvirksomhet b) private virksomheter som tilbyr tjenester innen profesjonell bekymring c) utdanningsinstitusjoner som tilbyr opplæring i bekymringsteknikker d) enkeltpersoner som søker sertifisering som bekymringsagenter

§ 3. Definisjoner

I denne forskriften menes med:

a) bekymring: en mental tilstand preget av uro, engstelse eller frykt for fremtidige hendelser, som aktivt opprettholdes gjennom strukturert overtenkelse

b) bekymringsagent: person som er sertifisert til å utøve profesjonell bekymring i henhold til denne forskriften

c) bekymringsinstans: offentlig organ eller privat virksomhet som utøver bekymringsvirksomhet

d) bekymringsjournal: systematisk dokumentasjon av bekymringsprosesser og -resultater

e) bekymringsprotokoll: standardisert metode for gjennomføring og dokumentasjon av bekymring

f) bekymringsregister: nasjonalt register over godkjente bekymringsagenter og -instanser

g) sertifisering: formell godkjenning av at en person oppfyller kravene til å praktisere som bekymringsagent

Kapittel 2. Krav til bekymringsvirksomhet

§ 4. Generelle krav til bekymringsinstanser

En bekymringsinstans skal:

a) ha en skriftlig bekymringspolicy som beskriver instansens organisering av bekymringsvirksomheten

b) ha systemer for sikker lagring og behandling av bekymringsdokumentasjon

c) sørge for at bekymringsvirksomheten utføres av kvalifisert personell

d) etablere rutiner for evaluering og kontinuerlig forbedring av bekymringsprosessene

e) utarbeide årlige rapporter om bekymringsaktivitet til Direktoratet for Overtenkelse og Bekymring

§ 5. Bekymringsmetodikk

Bekymringsvirksomhet skal baseres på anerkjent bekymringsmetodikk som minimum omfatter:

a) systematisk identifisering av bekymringsområder

b) grundig analyse av potensielle negative utfall

c) vurdering av bekymringsintensitet i henhold til nasjonal standard

d) dokumentasjon av bekymringsprosessen

e) oppfølging og vedlikehold av aktive bekymringer

§ 6. Dokumentasjonskrav

All profesjonell bekymringsvirksomhet skal dokumenteres i en bekymringsjournal som minimum skal inneholde:

a) beskrivelse av bekymringsområder og problemstillinger

b) dato for oppstart og eventuell avslutning av bekymringen

c) analyse av potensielle negative utfall

d) vurdering av bekymringsintensitet på en skala fra 1-10

e) navn på ansvarlig bekymringsagent

f) eventuelle tiltak for å håndtere eller vedlikeholde bekymringen

Journalen skal oppbevares i minst fem år etter at bekymringsaktiviteten er avsluttet.

§ 7. Krav til internkontroll

Bekymringsinstanser skal ha et internkontrollsystem som sikrer etterlevelse av kravene i denne forskriften. Internkontrollen skal minimum omfatte:

a) rutiner for kvalitetssikring av bekymringsaktivitet

b) jevnlig evaluering av bekymringseffektivitet

c) system for avviksrapportering og korrigerende tiltak

d) dokumentasjon av kompetanse hos personell som utfører bekymringsarbeid

e) årlig internrevisjon av bekymringsvirksomheten

Kapittel 3. Sertifisering av bekymringsagenter

§ 8. Krav til bekymringsagenter

For å bli sertifisert som bekymringsagent kreves det at søkeren:

a) har fullført godkjent utdanning i bekymringsmetodikk, minimum 30 studiepoeng

b) har dokumentert praktisk erfaring med systematisk bekymring, minimum 200 timer

c) har bestått teoretisk og praktisk eksamen i bekymringsteknikker

d) forplikter seg til å følge etiske retningslinjer for bekymringsvirksomhet

e) deltar i regelmessig faglig oppdatering, minimum 15 timer årlig

§ 9. Sertifiseringsprosedyre

Søknad om sertifisering som bekymringsagent sendes til Direktoratet for Overtenkelse og Bekymring og skal inneholde:

a) dokumentasjon på gjennomført utdanning

b) dokumentasjon på praktisk erfaring

c) referanser fra minst to personer med relevant fagkompetanse

d) skriftlig erklæring om at søker forplikter seg til å følge gjeldende regelverk og etiske retningslinjer

e) dokumentasjon på betalt sertifiseringsgebyr

§ 10. Sertifikatets gyldighet og fornyelse

Et bekymringsagentsertifikat er gyldig i fem år fra utstedelsesdato.

For å fornye sertifikatet må bekymringsagenten:

a) dokumentere minimum 500 timer praktisert bekymringsvirksomhet i løpet av sertifikatperioden

b) dokumentere deltakelse i minimum 75 timer faglig oppdatering i løpet av sertifikatperioden

c) ikke ha vesentlige brudd på gjeldende regelverk eller etiske retningslinjer

d) betale fastsatt gebyr for fornyelse av sertifikat

§ 11. Tilbakekall av sertifikat

Direktoratet for Overtenkelse og Bekymring kan tilbakekalle sertifikatet til en bekymringsagent dersom:

a) bekymringsagenten har gitt uriktige opplysninger i sertifiseringsprosessen

b) bekymringsagenten har begått alvorlige eller gjentatte brudd på gjeldende regelverk eller etiske retningslinjer

c) bekymringsagenten ikke lenger oppfyller kravene til å være bekymringsagent

d) bekymringsagenten ikke har utøvd bekymringsvirksomhet i en sammenhengende periode på mer enn to år

Kapittel 4. Godkjenning av utdanningsinstitusjoner

§ 12. Krav til utdanningsinstitusjoner

Utdanningsinstitusjoner som tilbyr opplæring i bekymringsmetodikk skal:

a) ha undervisningspersonell med dokumentert kompetanse i bekymringsmetodikk

b) tilby utdanning i tråd med nasjonale standarder for bekymringsopplæring

c) ha systemer for evaluering av studentenes ferdigheter i bekymringsteknikker

d) rapportere årlig til Direktoratet for Overtenkelse og Bekymring om utdanningsvirksomheten

§ 13. Godkjenningsprosedyre

Søknad om godkjenning som utdanningsinstitusjon for bekymringsmetodikk sendes til Direktoratet for Overtenkelse og Bekymring og skal inneholde:

a) studieplan med læringsmål, pensum og vurderingsformer

b) dokumentasjon på undervisningspersonalets kompetanse

c) beskrivelse av fasiliteter og utstyr for praktisk bekymringsopplæring

d) system for kvalitetssikring av utdanningen

e) dokumentasjon på betalt godkjenningsgebyr

§ 14. Godkjenningens gyldighet og fornyelse

En godkjenning er gyldig i fem år fra utstedelsesdato.

For å fornye godkjenningen må utdanningsinstitusjonen:

a) dokumentere kontinuerlig oppdatering av studieplaner og pensum

b) dokumentere resultater fra evaluering av utdanningsvirksomheten

c) ikke ha vesentlige avvik fra kravene i denne forskriften

d) betale fastsatt gebyr for fornyelse av godkjenning

Kapittel 5. Tilsyn og kontroll

§ 15. Tilsyn med bekymringsvirksomhet

Direktoratet for Overtenkelse og Bekymring fører tilsyn med etterlevelsen av denne forskriften og kan:

a) kreve fremlagt dokumentasjon fra bekymringsinstanser, bekymringsagenter og utdanningsinstitusjoner

b) gjennomføre stedlige tilsyn hos bekymringsinstanser og utdanningsinstitusjoner

c) pålegge korrigerende tiltak ved avvik fra forskriftens krav

d) ilegge tvangsmulkt ved manglende etterlevelse av pålegg

§ 16. Rapporteringsplikt

Bekymringsinstanser og utdanningsinstitusjoner skal innen 1. mars hvert år sende årsrapport til Direktoratet for Overtenkelse og Bekymring. Årsrapporten skal inneholde:

a) oversikt over bekymringsaktivitet/utdanningsvirksomhet i foregående år

b) resultater fra internkontroll og evalueringer

c) plan for forbedringstiltak

d) oversikt over ansatte bekymringsagenter/undervisningspersonell

Kapittel 6. Avsluttende bestemmelser

§ 17. Gebyr

Departementet fastsetter gebyrer for:

a) sertifisering og fornyelse av sertifikat for bekymringsagenter

b) godkjenning og fornyelse av godkjenning for utdanningsinstitusjoner

c) behandling av klager på vedtak etter denne forskriften

§ 18. Dispensasjon

Direktoratet for Overtenkelse og Bekymring kan i særlige tilfeller dispensere fra krav i denne forskriften dersom det foreligger tungtveiende grunner.

§ 19. Klage

Vedtak fattet av Direktoratet for Overtenkelse og Bekymring etter denne forskriften kan påklages til Klagenemnda for bekymringsvirksomhet.

§ 20. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2024.

Bekymringsinstanser og bekymringsagenter som var i virksomhet før forskriftens ikrafttredelse, må innen 1. juli 2024 oppfylle kravene i forskriften.

Utdanningsinstitusjoner som tilbød opplæring i bekymringsmetodikk før forskriftens ikrafttredelse, må innen 1. januar 2025 oppfylle kravene i forskriften.