I statsbudsjettet for 2026 foreslår regjeringen å øke bevilgningene til bekymringsformål med hele 23 prosent, til totalt 14,7 milliarder kroner. Dette gjør bekymringsfeltet til et av de raskest voksende offentlige ansvarsområdene i Norge.

– Bekymring og overtenkelse er viktige nasjonale verdier som må forvaltes forsvarlig, uttaler finansministeren i en pressemelding. – Med dette budsjettet viser regjeringen at vi tar folks bekymringer på største alvor.

Blant prioriteringene i det nye bekymringsbudsjettet er:

• 3,4 milliarder til utbygging av regionale bekymringssentre i alle fylker
• 2,1 milliarder til digitalisering av bekymringstjenester
• 1,8 milliarder til bekymringsforskning
• 1,5 milliarder til internasjonalt bekymringssamarbeid
• 950 millioner til rekruttering av flere bekymringskonsulenter
• 780 millioner til utvikling av nye bekymringsprodukter
• 650 millioner til overtenkelsesutdanning i grunnskolen

Direktør for Bekymringsdirektoratet, Ola Nattegruble, er svært fornøyd med budsjettforslaget:

– Dette gir oss muligheten til å iverksette mange viktige tiltak som har ligget på vent. Særlig er jeg glad for den betydelige satsingen på bekymringsinfrastruktur i distriktene, der behovet for profesjonell bekymringsbistand har vært sterkt økende.

Opposisjonen har imidlertid kritisert deler av budsjettet og mener at mer burde vært avsatt til forebyggende overtenkelse blant ungdom. Budsjettforhandlingene i Stortinget er ventet å starte i mai.